Antibiotika og resistens

promo-box-picture-2

Mange ulike bakterier finnes naturlig i og på kroppen vår, og bidrar til mange funksjoner, blant annet i fordøyelsen. Våre normale bakterier, normalfloraen, er også en del av vårt forsvar mot bakterier som fører til sykdom. Det er utenkelig at livet på jorden kunne eksistert uten bakterier, men samtidig finnes det en rekke sykdomsfremkallende bakterier.

Kroppen vår tilføres hver eneste dag millioner av bakterier fra omgivelsene rundt oss, noen harmløse og noen som kan gi sykdom, patogene bakterier. I noen tilfeller kan også balansen mellom ulike mikroorganismer som finnes naturlig i kroppen vår forskyves og føre til infeksjoner.

Antibiotika

Antibiotika er et fellesnavn for legemidler som virker ved å hemme vekst av eller drepe bakterier. Antibiotika har ingen effekt på virus, som for eksempel er årsaken til forkjølelse og influensa. Det finnes mange forskjellige varianter av antibiotika, et eksempel er penicillin. I Norge er bruken av antibiotika moderat, sammenlignet med mange andre land i verden, og de fleste legemidlene som inneholder antibiotika er reseptbelagte i Norge.

Resistens

Oppdagelsen av antibiotika har bidratt til bedre folkehelse og økt levealder, det er imidlertid ikke alle bakterieinfeksjoner som krever antibiotikabehandling, og antibiotikabehandling er heller ikke alltid ønskelig. Omfattende bruk av antibiotika på verdensbasis har ført til utfordringer med resistensutvikling blant bakteriestammer. Antibiotikaresistente bakterier har utviklet motstandsdyktighet mot antibiotika, og behandling vil ikke lenger ha noen effekt mot slike bakteriestammer. Forekomsten av resistente bakterier øker når antibiotikaforbruket i et samfunn øker, og det gjøres i dag tiltak for å begrense bruken av antibiotika. Når en bakterie er resistent mot mange ulike typer antibiotika kaller vi den «multiresistent». Slike multiresistente bakterier kan skape store problemer når de skaper infeksjoner for eksempel på sykehus.

De aller fleste infeksjoner forårsaket av bakterier går over av seg selv etter en viss tid. I mange tilfeller vil det være fornuftig å vente noen dager før man begynner med antibiotika. Legen kan velge å skrive ut en såkalt «vent og se» - resept, der pasienten venter noen dager og ser om infeksjonen bedres av seg selv før en eventuell antibiotikabehandling påbegynnes.

 Det er viktig å unngå å bruke antibiotika ved infeksjoner som er forårsaket av virus, siden antibiotika ikke har noen effekt på virus. Når legen velger å behandle med antibiotika er det også viktig at det velges riktig type antibiotika i forhold til bakteriestamme. Ulike typer antibiotika har effekt på ulike typer bakterier.

 Den som bruker antibiotika må passe på å bruke legemidlene riktig, for å begrense faren for resistensutvikling.

 Det er ingen tvil om at antibiotika redder mange liv, og at antibiotika skal brukes når det er nødvendig. Nettopp derfor er det så viktig at vi alle jobber for at vi skal ha antibiotika som virker godt mot alvorlige infeksjoner også i fremtiden.

Bivirkninger

Visse typer antibiotika i kombinasjon med sol kan gi bivirkninger i form av hudreaksjoner. Allergiske reaksjoner av antibiotika er sjeldne, men kan forekomme. Dersom du vet at du tidligere har reagert allergisk på et anitibiotikum er det viktig at du forteller legen din om det. Det er også viktig å informere legen om andre legemidler du bruker dersom du skal i gang med antibiotikabehandling.

En vanlig bivirkning ved antibiotikabehandling er mageproblemer, for eksempel form av diaré grunnet ubalanse i den naturlige bakteriefloraen. Noen kan ha nytte av melkesyrebakterier for å normalisere tarmfloraen. Kvinner kan oppleve ubalanse i bakteriefloraen i underlivet under en antibiotikabehandling.

Opplever du bivirkninger knyttet til bruk av antibiotika kan du søke råd på apotek.

Riktig bruk

Det er viktig å bruke antibiotika riktig for å få den ønskede effekten, og for å forhindre utvikling av resistens. Antibiotika vil som regel begynne å virke etter noen få timer Følg alltid doseringen som er skrevet på etiketten. Fullfør alltid kuren selv om du er bedre. Infeksjonen kan blusse opp igjen hvis du avslutter for tidlig. Hvis du ikke fullfører kuren kan dessuten bakterier som ha overlevd ha utviklet motstand mot antibiotikumet du har brukt.

Noen ganger er det restriksjoner i forhold til mat og drikke ved bruk av antibiotika, les derfor alltid pakningsvedlegget før bruk. Miksturer og dråper skal som regel oppbevares i kjøleskap og ristes før bruk. Bruk måleredskap ved mikstur eller dråper. Måleredskap får du på apoteket. Svelg tabletter og kapsler hele. Spør på apoteket om tablettene eventuelt kan deles eller knuses dersom du har behov for dette. Lever alltid medisinrester av antibiotika på apoteket og lån aldri antibiotika av andre.


Ingen effekt?

Hvis du ikke har noen effekt i løpet av de 3 første døgnene kan det skyldes at:

  • Det ikke er en bakteriell infeksjon.
  • Infeksjonen kan være forårsaket av bakterier som det valgte antibiotikumet ikke har effekt på.
  • Antibiotika behandling alene ikke er tilstrekkelig til å få bukt med infeksjonen.
  • Det har tilstøtt komplikasjoner til den bakterielle infeksjonen.
  • Antibiotikumet ikke inntas på riktig måte.

Hvis ikke du merker bedring i løpet av de første dagene, ta kontakt med legen din.

Er allmenntilstanden dårlig, du blir verre eller du mistenker alvorlig sykdom – ta kontakt med lege. Ved bruk av legemidler, les pakningsvedlegget nøye. For mer informasjon – spør på apoteket. 

 

 


Aktuelle produkter

Idoform Classic Plus Kaps 20 stk Før: 149,-

89,40

Nycopro Daglig Kaps 60 stk

219,-

Idoform Travel Tab 40 stk Før: 249,-

149,40

Vivag Balanse vaginalkapsler 8 stk

209,-


Lik, Følg eller Del på sosiale medier