Amming og morsmelk – det du trenger å vite
Morsmelk er den beste maten for barnet ditt. Helsedirektoratet anbefaler fullamming barnets første seks levemåneder, samt at barnet ammes hele det første året, men man kan gjerne amme lenger. Så lenge barnet vokser som det skal, er det også anbefalt å gi tilskudd av vitamin D.
I denne artikkelen vil vi gi deg en innføring i det du trenger å vite om amming og morsmelk.
Kort oppsummert
- Amming gir barnet optimal næring og beskyttelse mot sykdom. Morsmelkerstatning er et trygt alternativ. Gode ammerutiner, riktig utstyr og variert kosthold gjør ammingen enklere for mange. Vanlige utfordringer som brystbetennelse og såre brystknopper kan ofte løses med enkle tiltak og hjelp. Oppbevaring av morsmelk, nattamming og trygg samsoving er viktige temaer, og hjelp er alltid tilgjengelig ved behov.
Hva er fordelen med amming
Amming gir flere fordeler for både barn og mor, dette gjelder også delamming. I tillegg til å dekke barnets næringsbehov, kan også morsmelk bidra til god utvikling hos barnet og gi beskyttelse mot sykdom. Amming gir også nærhet og god hudkontakt mellom mor og barn.
For mor kan amming både bidra til at livmor trekker seg raskere sammen etter fødsel og at menstruasjonen uteblir lenger. Andre fordeler kan være at man kommer lettere tilbake til normalvekt. Også på lang sikt kan amming for mor bidra til positive effekter som å forebygge fødselsdepresjon, redusere utvikling av alvorlige sykdommer som for eksempel brystkreft, eggstokkreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.
Hvis du delammer gir du morsmelkerstatning i tillegg til morsmelk.
Morsmelkerstatning – i tillegg til morsmelk
Morsmelkerstatning kan være et fint alternativ i tillegg til amming hvis du av ulike årsaker ikke produserer nok morsmelk. Det er også flere alternativer du kan teste, for eksempel kan du prøve å pumpe ut morsmelk og deretter gi det i en kopp, flaske eller i en skje.
Hvis du ikke kan eller ikke ønsker å amme er morsmelkerstatning et trygt og godt produkt. Det er viktig at det er industrifremstilt morsmelkerstatning, da innholdet er laget mest mulig likt morsmelk. Du kan være trygg på at barnet vil vokse helt fint og utvikle seg normalt, også med morsmelkerstatning.
Morsmelk er uansett veldig bra for barnet, så hvis det er mulig er det lurt å gi både morsmelk og morsmelkerstatning kombinert.
Relevante produkter for morsmelkerstatning
Slik kommer du i gang med amming
Det å få et barn er både fantastisk og litt skremmende på en gang. For mange kan det oppleves som overveldende i starten med en helt ny livssituasjon og alt som følger med. Etter fødsel, på sykehuset, får du gjerne god veiledning og råd for riktig ammeteknikk. For noen løser det seg relativt problemfritt og raskt, men for andre kan det være litt mer behov for hjelp på veien.
Her er noen tips for å komme godt i gang med amming:
- Hyppig amming: dette stimulerer melkeproduksjonen.
- Ammestilling: ulike ammestillinger kan gi bedre effekt.
- Ammepute: kan bidra til at du slapper av mer og får lagt til barnet enklere.
- Amme-BH: gir bedre komfort og raskere tilgang når du skal amme.
- Sugetak: et godt sugetak hos barnet er mye av nøkkelen til vellykket amming
- Be om hjelp: mens du er på barselavdelingen skal du få veiledning av helsepersonell, du kan også spørre om barselavdeling kan bistå med time på ammepoliklinikk. Helsesykepleier kommer gjerne på hjemmebesøk 7–10 dager etter hjemkomst fra sykehus. Ta kontakt med helsestasjonen før dette, hvis du trenger hjelp med amming eller har andre utfordringer.
Hvordan håndtere utfordringer ved amming
Amming kan være en verdifull og nær opplevelse for både mor og barn, men det er helt normalt å møte på noen utfordringer underveis. En del mødre kan oppleve smerter i løpet av ammeperioden, men heldigvis finnes det gode råd.
En av utfordringene man kan støte på ved amming er brystbetennelse (mastitt), melkespreng, tette melkeganger, såre brystknopper eller sopp – men med riktig informasjon og støtte kan de fleste fortsette å amme på en trygg og god måte.
Her er en oversikt over de vanligste smertene ved amming, samt konkrete tips til hvordan du kan håndtere dem for å få en bedre ammeopplevelse:
Brystbetennelse (mastitt)
Brystbetennelse gir ofte ømme, røde og varme områder på brystet, og kan føre til feber- og influensasymptomer. Fortsett å amme hyppig, gjerne fra det vonde brystet først. Kalde omslag og eventuelt smertestillende som anbefalt fra helsestasjonen, kan hjelpe noe mot hevelse og ubehag. Kontakt lege hvis du får høy feber, eller ikke blir bedre innen 12–24 timer, for behandling.
Melkespreng
Melkespreng oppstår når brystene blir overfylte og harde, gjerne i starten av ammeperioden. Hyppig amming og forsiktig håndmelking kan hjelpe. Det er lurt å unngå å la brystene bli for fulle over tid.
Tette melkeganger
Tette melkeganger gir ofte ømme, harde klumper i brystet og kan føre til ubehag eller lett feber. Det er viktig å prøve å amme hyppig, gjerne med barnets hake mot det tette området. Massér gjerne forsiktig mot brystvorten under amming. Bruk varme omslag før amming for å lette melkeflyten, og kalde omslag etterpå for å dempe hevelse. Varier gjerne ammestilling, og sørg for god hvile og væske. Kontakt lege hvis du får høy feber eller ikke blir bedre etter et par dager.
Såre brystknopper
Såre brystvorter kan skyldes feil sugetak. Kontroller at barnet har et godt grep, og la brystene lufttørke etter amming – gjerne med litt morsmelk på huden. Unngå såpe og unødvendig vask. Bruk brystvortekrem eller ammeskjold ved behov. Ved vedvarende smerter eller sår, bør du få hjelp av helsepersonell eller ammeveileder.
Sopp og amming
Sopp gir ofte brennende smerter på brystvortene, både under amming og mellom amming. Behandling krever ofte soppmiddel til både mor og barn. Snakk gjerne med lege eller helsesykepleier ved mistanke om sopp.
Relevante produkter:
Hva er trygt å spise og drikke når du ammer?
Et variert og sunt kosthold er viktig når du ammer, både for din egen helse og for å sikre at barnet får de næringsstoffene det trenger gjennom morsmelken. Følg gjerne kostholdsrådene fra Helsedirektoratet.
Gode eksempler på mat og drikke i ammeperioden:
- Rikelig med grønnsaker
- Frukt
- Grove kornprodukter
- Fisk
- Magert kjøtt
- Nok væske: gjerne vann
De fleste matvarer kan spises som vanlig, men vær forsiktig med enkelte fisketyper som kan inneholde miljøgifter.
Kaffe og andre drikker med koffein kan nytes i moderate mengder, tilsvarende 2–3 kopper kaffe per dag er regnet som ok.
Det kan være behov for tilskudd av D-vitamin, spesielt om vinteren. Rådfør deg gjerne med helsepersonell om du er usikker på hva du bør spise eller drikke i ammeperioden.
Kan det du spiser gi barnet vondt i magen?
De fleste matvarer kan spises uten problemer når du ammer, men noen babyer kan reagere på visse matvarer gjennom morsmelken. Ifølge Helsenorge er det sjelden nødvendig å kutte ut matvarer, men dersom du mistenker at noe du spiser gir barnet mageplager, kan det være lurt å føre matdagbok og diskutere med helsestasjon eller lege. Kaffe og alkohol bør begrenses.
Er det trygt å ta medisiner når man ammer?
Tjenester som Trygg Mammamedisin kan være til god hjelp med oppdatert informasjon rundt amming og legemidler. Sjekk alltid med behandlende lege hvilke medisiner du kan bruke under amming.
Morsmelk: oppbevaring og holdbarhet
Morsmelk er verdifull næring for barnet, og det finnes flere praktiske tips for å håndtere og oppbevare den trygt. Her er noen gode råd:
- Hvordan håndmelke: Vask hendene godt før du starter. Massér forsiktig brystet og bruk tommel og pekefinger for å presse ut melken i en ren beholder.
- Oppbevaring av morsmelk: Fersk morsmelk kan oppbevares i kjøleskap (0–4 °C) i inntil 4 døgn, husk å kjøle ned melken umiddelbart. Morsmelk som skal fryses, må først kjøles ned i kjøleskap, deretter i fryser.
- Den holder da i inntil 6 måneder. Bruk rene beholdere eller melkeoppbevaringsposer. Tips: merk beholder med dato, slik at du enkelt kan holde oversikt.
- Morsmelk holdbarhet: Tin frossen melk i kjøleskap eller under rennende kaldt vann, og bruk den innen 24 timer etter opptining. Ikke frys ned tinte morsmelk-rester på nytt.
- Slutte med nattamming/ avvenne nattamming: Det er lurt å avvenne barnet med nattamming gradvis. Reduser antall nattmåltider litt etter litt, og tilby trøst og nærhet på andre måter.
- Premature eller syke barn: Disse barna kan ha spesielle behov for oppbevaring og håndtering av morsmelk. Rådfør deg gjerne med helsepersonell eller apotek ved spørsmål.
Nattamming og samsoving
Nattamming og samsoving er vanlig for mange småbarnsfamilier. Dette kan gjøre natten enklere, men det er lurt og viktig å følge råd for trygg samsoving. Her er noen tips for bedre søvn og trygg nattamming:
- Samsoving: samsoving kan gjøre nattamming enklere, men sørg for at soveplassen er trygg og fri for løse gjenstander.
- Nattamming: å amme på natten er helt normalt og viktig for både tilknytning og melkeproduksjon. Mange opplever at samsoving gjør nattamming enklere, men det er viktig å følge råd for trygg samsoving.
- Trygg samsoving: barnet bør ligge på ryggen, og voksne bør ikke være påvirket av alkohol, medisiner eller være svært trøtte.
- Gode rutiner: gode rutiner kan for eksempel være å ha ammepute, nattlys og babycall lett tilgjengelig. Dette kan gjøre natten mer behagelig for både mor og barn.
- Variert søvnbehov: husk at hyppige oppvåkninger er vanlig, og at barnets søvnbehov kan variere gjennom oppveksten.
Produkter som kan hjelpe deg med ammingen
Det finnes mange produkter som kan gjøre ammingen enklere og mer komfortabel.
- Amme-BH: en god amme-BH gir god større og tilgang ved amming.
- Ammeinnlegg: beskytter klærne mot lekkasje.
- Brystpumpe: nyttig for å tømme brystene eller bygge opp et lager av morsmelk.
- Ammepute: en slik pute gir god støtte til både mor og barn under amming.
- Brystvortekrem: mange opplever at brystvortekrem lindrer såre brystknopper.
Her er vårt utvalg av produkter som kan hjelpe deg med ammingen.
Ha lav terskel for å spørre
Det er lurt å ha lav terskel for å be om hjelp ved ammeutfordringer. Kontakt helsestasjon hvis du er usikker, har smerter eller opplever vanskeligheter med ammingen. Våre farmasøyter i Boots Apotek kan gi råd og støtte, og det finnes mange veiledningstjenester som Ammehjelpen og ulikt informasjonsmateriell som kan hjelpe deg videre. Tidlig hjelp kan forebygge problemer og gjøre ammeperioden lettere.
Ofte stilte spørsmål om amming
Helsedirektoratet anbefaler fullamming de første seks månedene og delvis amming videre til barnet er minst ett år. Det viktigste er at mor og barn trives med ammingen – enhver mengde morsmelk er positivt.
Nyfødte bør ammes etter behov, gjerne 8–12 ganger i døgnet. Hyppig amming stimulerer melkeproduksjonen og gir babyen den næringen den trenger. Melkemengden vil tilpasse seg barnets behov når barnet får bestemme.
Hvis babyen ikke legger på seg, har få våte bleier, virker misfornøyd eller ikke har normal hudfarge, kan det tyde på at den får for lite melk. Kontakt helsestasjon eller lege for vurdering.
Friske barn som ammes trenger vanligvis ikke vann før de begynner med fast føde, rundt 6 måneders alder. Før dette dekker morsmelk eller morsmelkerstatning væskebehovet.
Det beste tiltaket mot lav melkeproduksjon er å amme oftere. Pass på å hvile så mye du kan, og forsøk å spise og drikke nok. Ha lav terskel for å snakke med lege eller helsesykepleier.
Vanlige utfordringer ved amming kan være såre brystvorter, melkespreng, tette melkeganger, brystbetennelse og sopp. Riktig teknikk og støtte fra helsepersonell kan bidra til å løse de fleste problemer.
Produksjonen av melk vil reguleres av etterspørsel, hvis du lar barnet selv styre tilgang til brystet vil produksjonen tilpasses barnets behov. I perioder vil barnet etterspørre brystet mer enn vanlig, dette kalles økedøgn. Hyppig amming, pumping og håndmelking vil øke melkeproduksjonen da hormonet prolaktin stimuleres. Dette hormonet er nødvendig for å starte, samt opprettholde melkeproduksjonen.