Influensa og influensavaksine

Symptomer på influensa er høy feber, frysninger, muskelsmerter, hodepine, slapphet, tørrhoste og sår hals. Mageplager kan forekomme, særlig hos barn. Symptomene kommer gjerne brått, i motsetning til forkjølelse som utvikler seg langsommere.

Tiden det tar fra man blir smittet til symptomene melder seg (inkubasjonstid) er vanligvis 1-3 dager, og influensasykdommen varer vanligvis i 7-10 dager. Man kan smitte andre fra en dag før man har symptomer til 3-5 dager etter man har blitt syk. Både influensa og forkjølelse er forårsaket av virus, men det er ulike virus som påvirker luftveiene i ulik grad. Influensa er en mer alvorlig sykdom, og kan etterfølges av andre sykdommer som for eksempel lungebetennelse. For å kunne tilpasse seg omgivelsene og spre seg, forandres influensaviruset og opptrer i stadig nye varianter. Influensavaksinen må derfor endres fra år til år, og dette er grunnen til at man bør vaksinere seg mot influensa hvert år.

• Sesonginfluensa er et tilbakevendende utbrudd med influensa A eller B som kommer hvert år, gjerne senhøst eller tidlig vinter. Toppene kommer vanligvis i perioden november til mars (kilde FHI). Vanligvis blir 5-15% av befolkningen smittet (kilde FHI 2021). Forskning viser at mange er smittet uten å bli syke, men de kan smitte andre. Forskning viser at mange er smittet uten å bli syke, men de kan smitte andre. Hvert år lages influensavaksine rettet mot den type influensavirus som ventes å dominere sykdomsbilde den sesongen.
• Influensapandemier oppstår når det kommer nye varianter av virus som befolkningen har liten immunitet mot, de har da stort spredningspotential og kan ha økt dødlighet. Svineinfluensaen i 2009/10 er eksempel på en slik pandemi. Koronaviruset SARS-CoV-2 (forårsaker Covid-19) er et annet eksempel som forårsaket pandemi, med dette er ikke et influensavirus.

Forebygging av smitte:

• God håndhygiene
• Vaksine

Influensa er en virussykdom, og antibiotika virker derfor ikke som behandling ved influensa, men vaksine kan hjelpe gjennom å forebygge smitte. Ved å vaksinere seg beskytter man både seg selv og andre mot sykdom, i tillegg til at man bidrar til lavere forbruk av antibiotika og antibiotikaresistensutvikling ved at færre får følgesykdommer forårsaket av bakterier.

Personer i risikogruppen for å bli alvorlig syk av influensa bør vaksinere seg årlig:

• Alle fra og med fylte 65 år
• Personer med kronisk lungesykdom f.eks astma og KOLS
• Personer med hjerte- karsykdom
• Personer med diabetes (type 1 og 2)
• Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, eller etter individuell vurdering av lege
• Personer med nedsatt immunforsvar
• Personer med kronisk lever- eller nyresvikt
• Svært alvorlig fedme (BMI over 40)
• Gravide i 2. og 3. trimester, samt 1. trimester ved annen tilleggsrisiko

I tillegg bør helsepersonell, personer som bor sammen med immunsupprimerte pasienter, svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser. Se for øvrig Folkehelseinstituttets nettsider (fhi.no) for oppdatert informasjon.

Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på ca. 60 %. Det betyr at ca. 60 % av de vaksinerte er beskyttet mot influensasykdom. Man kan med andre ord bli smittet selv om man er vaksinert, men sykdomsløpet kan da bli noe kortere og mildere. Full effekt oppnås innen 1-2 uker etter vaksinasjon. Beskyttelsen av vaksinen varer fra 6 til 12 måneder.

Eventuelle bivirkninger begynner kort tid etter vaksinasjon, sjeldent senere enn 2 døgn. De vanligste er ømhet, rødhet og hevelse på injeksjonsstedet. Andre bivirkninger er lett
sykdomsfølelse, litt feber og muskelsmerter i 1-2 dager etter vaksinering.

• Vaksinen kan settes i alle Boots apotek, du trenger ikke bestille time. Noen apotek tilbyr også online timebooking, her kan du finne mer informasjon.
• Du trenger ikke resept på forhånd; farmasøytene i apoteket rekvirerer vaksinen til deg.
• Les mer på boots.no

Den vanligste måten influensa smitter på er via hosting og nysing, men virus kan også overføres via gjenstander man tar på med hendene. Virusspredning kan hindres ved å hoste/nyse i armkroken eller papirlommetørkle. Vær nøye med håndhygiene, vask hendene grundig med såpe og vann eller med desinfeksjonsmidler.

Er allmentilstanden dårlig eller du mistenker alvorlig sykdom – ta kontakt med lege. Ved bruk av legemidler, les pakningsvedlegget nøye.