Farmasøytens faktaark

Depresjon

Det er naturlig å ha perioder i livet med nedsatt stemningsleie, men vedvarer dette over lengre tid og det påvirker hvordan vi fungerer i hverdagen kan man være rammet av en depresjon. Ved en depresjon vil følelsen av nedstemthet og energitap kunne gå ut over søvn, konsentrasjon, appetitt og det sosiale livet. Noen vil også kunne oppleve selvmordstanker.

Det kan være mange årsaker til at vi blir deprimerte, men nøyaktig hvorfor det skjer er ikke helt klarlagt. Depresjon kan utløses av stressende hendelser som for eksempel samlivsbrudd, dødsfall og økonomiske problemer.

• Forekomsten av milde og moderate depresjoner har økt de siste tiårene.

• Kvinner får oftere depresjoner enn menn. Man regner med at rundt 15- 25 % av alle kvinner og 7-12 % av alle menn får en depresjon som krever behandling.

• Depresjon kan være arvelig.

• Sykdom med store fysiske utslag som f.eks. hjerteinfarkt og hjerneslag øker risikoen for depresjon.

• Depresjon er den hyppigste psykiske lidelsen hos eldre.

Hva kan du gjøre selv?

• Ta kontakt med lege/fastlege for råd og veiledning. Lege vil kunne henvise deg til samtaleterapi og/eller gi deg antidepressive legemidler. Ved moderat eller alvorlig depresjon vil ofte en kombinasjon av disse være nødvendig.

• Spis god og sunn mat, prøv å vær fysisk aktiv og hold kontakten med venner, det vil kunne gi økt selvfølelse.

• Pasienter som plages med vinterdepresjon kan oppleve bedring med lysterapi.

En depresjon er sjelden noe du med letthet kommer deg ut av, og mange trenger profesjonell hjelp, legemiddelbehandling med antidepressive legemidler vil i noen tilfeller være aktuelt å supplere med. Det er kjent at ulike signalstoffer i hjernen påvirker stemningsleiet. Signalstoffene fungerer som ”budbringere” mellom nervecellene i hjernen. Ved en depresjon kan for eksempel signalstoffet serotonin være ute av balanse eller ikke virke slik det skal. Det finnes flere grupper av legemidler som brukes ved depresjon. De virker på litt forskjellige måter, men felles for alle er at de virker ved å påvirke nivået av signalstoffer, for eksempel øke serotoninnivået.

Oppstart

Ved oppstart av behandlingen er det viktig å være bevisst på at det kan ta 2-3 uker før man merker effekt, og det kan ta opp til 4-6 uker før man opplever merkbar bedring av symptomene. Har man ikke merket noen effekt etter 6 uker bør man ta kontakt med legen for ny vurdering.

Avslutning

Vanligvis anbefales behandling i 9-12 måneder etter at ønsket effekt er oppnådd. Dette for å vedlikeholde effekten selv om man føler seg bedre etter kortere tid. Avslutning av behandling skal gjøres over tid med gravid nedtrappende dose etter samråd med lege.

Bivirkninger

Eksempler på bivirkninger er diaré, munntørrhet, kvalme, forstoppelse, økt svette, hodepine, skjelvinger, søvnighet, søvnløshet og nedsatt sexlyst. Munntørrhet er en bivirkning som oppstår hyppig. Dette er det viktig å behandle, da tørrhet i munnen over tid er skadelig for tennene. De fleste bivirkninger inntrer ofte med en gang, men de avtar vanligvis etter hvert. Siden effekten av legemiddelet kommer gradvis, mens bivirkningene kommer med en gang, kan de første ukene ved bruk av antidepressive legemidler være utfordrende.

Interaksjoner

Johannesurt - Det er viktig å ikke kombinere johannesurt med antidepressive legemidler for å få en bedre effekt. Dette kan gi overdose av antidepressiva og dermed få alvorlige følger.
Alkohol - Alkohol bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med flere antidepressive legemidler, fordi de kan påvirke hverandre. Spør gjerne på apoteket eller se i pakningsvedlegget hva som gjelder for ditt legemiddel.

Kilder: helsenorge.no, nhi.no, felleskatalogen.no, nel.no.

Er allmentilstanden dårlig eller du mistenker alvorlig sykdom – ta kontakt med lege. Ved bruk av legemidler, les pakningsvedlegget nøye.