Influensavaksine

For noen av oss kan influensa være alvorlig, og medføre en betydelig risiko for alvorlig sykdom.

De som har visse kroniske sykdommer og tilstander eller som har nådd en viss alder anbefales derfor influensavaksine.

Influensa er en årlig tilbakevendende infeksjonssykdom som rammer svært mange mennesker. Ellers friske voksne tåler som regel influensa bra, og vil som regel bli friske av seg selv uten komplikasjoner. Influensa er imidlertid en betydelig årsak til akutt sykdom, og mange av utbruddene gir en markant overdødelighet i befolkningen. Rundt 900 personer dør av influensa i Norge hvert år. Årsaken til dette er at influensa blant annet kan forverre en del underliggende sykdommer. Noen opplever også å få varig svekket helse etter influensa.

Influensavaksinen gir beskyttelse mot infeksjoner som er forårsaket av influensavirus.

Vaksinen har effekt fra ca. to uker etter den er satt, og bør derfor settes i perioden september-november. Influensasesongen varer vanligvis fra desember til mars. Vaksinen er virksom i seks til tolv måneder. Ingen vaksine gir 100 % beskyttelse, og influensavaksinen gir kun effekt mot sesonginfluensa. Noen kan få influensa til tross for at de er vaksinerte, men da i en mildere grad enn de ville fått uten vaksine.

Spesielt utsatte

Mange mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner av influensa. Influensa kan blant annet føre til lungebetennelse og forverring av kroniske grunnsykdommer.

Hvem bør vaksinere seg:

• Alle fra og med 65 år
• Beboere i omsorgsbolig og sykehjem
• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon.
• Voksne og barn med kronisk lungesykdom (inkludert astma)
• Voksne og barn med kronisk hjerte- og karsykdom
• Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsresistens
• Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)
• Voksne og barn med kronisk leversvikt
• Voksne og barn med kronisk nyresvikt
• Voksne og barn med kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
• Voksne og barn med nedsatt immunforsvar
• Voksne og barn med svært alvorlig fedme (KMI over 40)
• Helsepersonell med pasientkontakt
• Svinerøktere og andre som har jevnlig kontakt med levende griser
• Medlemmer av husstander der noen av medlemmene har nedsatt immunforsvar

Effekter

Målsetningen med vaksinasjon av risikogrupper er mindre sykdom og færre sykehusinnleggelser som følge av sesonginfluensa. Vaksinen beskytter mot influensa og lungebetennelse og reduserer risikoen for å få hjertesykdom og slag hos de som er vaksinert. Risikoen for å dø i løpet av influensasesongen blir også betydelig redusert, og færre får varig svekket helse.

Mens de aller fleste gravide som får influensa blir friske uten noen komplikasjoner for mor eller foster er det en økende fare for komplikasjoner som også kan skade fosteret utover i svangerskapet. Vaksinasjon avmor under svangerskapet kan også bidra til å beskytte den barnet etter fødselen.

Ny vaksine hvert år

Influensaviruset har en utrolig evne til å forandre seg slik at den er litt annerledes fra år til år. Dermed blir man aldri immun.
Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler hvert år en sammensetning av årets vaksine. I anbefalingene tas det utgangspunkt i de influensasykdommene man mener vil komme til de ulike verdensdelene. Vi regner med å kunne sette vaksinen i september.