Bentetthetsmåling på Boots apotek

Benskjørhet er en tilstand hvor bentettheten er redusert og benstrukturen er endret. Dette fører til økt risiko for brudd. Benskjørhet har få symptomer før man får et brudd. Noen vil kunne få sammenfall i ryggen, noe som sees ved at kroppshøyden reduseres, ryggen blir krummet og magen buler frem. Benskjørhet oppdages gjerne først etter et eller flere brudd.

Benskjørhet forekommer langt oftere i Skandinavia enn ellers i Europa. Kvinner får benskjørhet lettere enn menn. Årsaken til dette er hormonforskjeller mellom kvinner og menn. Ca 1 av 2 kvinner og 1 av 5 menn over 50 år vil oppleve benbrudd på grunn av benskjørhet. Benskjørhet i seg selv gir ikke noen plager, det er bruddene som gir smerte.

I utvalgte Boots apotek kan du nå få målt bentettheten din. Målingen utføres med et apparat som ved hjelp av ultralydbølger måler bentettheten i benet i underarmen din. En slik bentetthetsmåling kan si noe om risikoen for benskjørhet. Målingen tar ca 10-15 minutter å utføre. Du får med deg en rapport over måleresultatet i tillegg til gode råd om hva du bør gjøre ut fra resultatene av målingen din. Tjenesten koster 450 kr.

Hva er benskjørhet?

Benvev dannes og brytes ned kontinuerlig. Når man er ung dannes det mer benvev enn det brytes ned, og man opparbeider sterke ben. Når man er rundt 35 år er benvevet på det sterkeste. Ettersom man blir eldre vil benvevet brytes ned raskere enn det dannes nytt, og man vil få et svakere skjelett. Dette er en helt normal prosess. For noen vil nedbrytingen av benvevet føre til benskjørhet. Dette kan være fordi tapet av benmasse går raskere enn normalt eller fordi man hadde lav benmasse i utgangspunktet.

Risikofaktorer for benskjørhet:

  • Noen mennesker er mer utsatt for å utvikle benskjørhet enn andre:
  • Kvinner er mer utsatt enn menn, spesielt etter overgangsalderen. Dette er fordi produksjonen av østrogen faller etter overgangsalderen. Østrogen er et hormon som blant annet stimulerer til nydanning av ben hos kvinner. Kvinner som kommer i tidlig overgangsalder har derfor en ekstra risiko for benskjørhet.
  • Arv spiller en viktig rolle i utviklingen av benskjørhet. Dersom man har nær familie (foreldre eller søsken) som har hatt benskjørhet, er risikoen større for at man selv får det.
  • Livsstil påvirker utviklingen av benskjørhet. Kosthold med lite vitamin D og kalsium, lite fysisk aktivitet, høyt alkoholkonsum og røyking er alle risikofaktorer for benskjørhet.
  • Noen legemidler kan påvirke bentettheten. Dette gjelder spesielt langvarig bruk av kortison, og enkelte legemidler ved epilepsi.

Det er flere ting man kan gjøre selv for å forebygge benskjørhet:

  • Kalsium og vitamin D: Er viktig for å styrke benmassen, og man bør derfor ha et kosthold rikt på dette. Gode kilder til kalsium er melk, ost, yoghurt, korn og grønne bladgrønnsaker. Vitamin D finnes i store mengder i fet fisk. I sommerhalvåret er solen også en viktig kilde til vitamin D. Dersom man ikke har et kosthold som dekker behovet for kalsium og vitamin D, kan man ta et kosttilskudd som dekker dagsbehovet av disse.
  • Fysisk aktivitet: For å styrke skjelettet er det også viktig å trene. Trening med motstand er viktig for å styrke skjelettet. Aktiviteter som løping, hopping og ballsport vil også være gunstig.
  • Røykeslutt: Dersom man røyker vil røykeslutt være av stor betydning for benmassen.
  • Alkoholinntak: Bør holdes på et moderat nivå, fremfor et høyt nivå.

Lik, Følg eller Del på sosiale medier