Myggstikk

mygg

 Norsk mygg er heldigvis mer plagsom enn farlig. Skal du ut å reise, kan det imidlertid hende du bør forebygge myggstikk for å unngå alvorlige sykdommer. Her får du våre beste myggråd.

Myggen stikker for å suge blod og etterlater et stikk som kan hovne opp og klø. Det er kun hunnmyggen som stikker og suger blod.

 Noen personer får kraftig kløe og hevelse, mens andre nesten ikke får noen plager. Stikkene forsvinner vanligvis av seg selv etter få dager.

Mygg orienterer seg både ved synet, luktesansen og at de oppfatter varmestråling fra offeret. Noen personer har «myggtekke», og tiltrekker seg langt flere mygg enn andre. Dette skyldes sannsynligvis luktstoffer som myggen tiltrekkes av. Hvilke stoffer det dreier seg om er ukjent.

Hvitløk og B-vitaminer er eksempler på «kjerringråd» mot mygg. Det finnes ikke dokumentasjon på effekten av disse.

Mygg trives best i fuktige områder slik som ved vann og myrer, og den er mest aktiv etter solnedgang.

 

Sykdommer som spres ved myggstikk

Zika: Virus som kan føre til en infeksjon med vanligvis milde symptomer som feber, utslett, muskel- og leddsmerter, generell sykdomsfølelse og hodepine. Symptomene går vanligvis over av seg selv etter 2-7 dager, og krever vanligvis ikke spesiell behandling utover vanlig behandling av symptomene og rikelig tilførsel av væske. Ved langvarige eller kraftige symptomer skal lege oppsøkes.

Zika-virus finnes først og fremst i tropiske strøk.

I 2016 fant man ut at zika-virus kan føre til en rekke alvorlige hjerneskader hos fosteret til kvinner som har hatt infeksjonen under svangerskapet. Zika-virus kan også overføres ved seksuell kontakt.

Vestnilvirus: Finnes foreløpig ikke i Norge, men har spredt seg enormt i store deler av USA, Canada, Sør-og Øst-Europa, samt Midtøsten. Viruset kan føre til influensalignende symptomer hos mennesker, men 80 prosent av de som blir smittet får ingen symptomer. Hos de som får symptomer vil disse som regel gå over av seg selv etter noen dager. I noen tilfeller kan vestnilfeber føre til komplikasjoner i form av hjernehinnebetennelse hos mennesker.

Malaria: Malaria skyldes en parasitt som overføres til mennesker via malariamygg. Sykdommen finnes ikke i Norge, men finnes i 100 land og er et problem i deler av Afrika, Asia og Sør-Amerika. Det finnes ulike sorter malaria, men felles for dem er at det er viktig å få rask behandling. Malaria som ikke behandles raskt kan føre til en rekke komplikasjoner, og kan være dødelig. Symptomene på malaria kan oppstå lang tid etter at man har vært utsatt for smitten. Oppholder du deg i et område med malaria, bør du så langt som mulig unngå å få myggstikk, og i noen områder anbefales det at du tar malaria-forebyggende medisin.

Gulfeber: Skyldes smitte med gulfeber-virus som kan gi betennelse i lever, nyrer, lymfevev og hjerte. Sykdommen er mest utbredt i Vest-Afrika, men finnes også i Sør-Amerika. Sykdommen finnes ikke i Norge. Symptomer på gulfeber oppstår som regel noen dager etter at man er smittet. Hvor alvorlige symptomene er, kan variere, men det er vanlig med feber, skjelvinger, hodepine, muskelsmerter, kvalme og oppkast. Hos noen oppstår leverskade og nyresvikt. Gulfeber bør behandles på sykehus. Gulfeber-vaksine er påkrevet for å få turistvisum eller oppholdstillatelse i mange land.

Dengue feber: Denguefeber finnes i alle tropiske strøk og skyldes denguefeber-viruset. Så mange som mellom 50 og 100 millioner mennesker får denguefeber hvert år. Opp mot 50 nordmenn får hvert år denguefeber mens de er på utenlandsreise. Første gang man smittes av denguefeber vil symptomene være influensalignende, og noen får sterke smerter i muskler og ledd. Etter et par dager får mange et utslett som skiller denguefeber fra andre sykdommer. Etter en uke er symptomene som regel over, men noen får et tilbakefall et par dager etter dette. Det kan ta lang tid å bli helt frisk av denguefeber, og håravfall og slapphet er vanlig en stund etterpå. De som blir smittet med denguefeber for andre gang kan få alvorligere symptomer blant annet med blødninger i huden og fra magen. Det finnes ingen god behandling eller vaksine mot denguefeber. Dersom du mistenker at du er smittet bør du oppsøke lege.

 

Forebygging og behandling av myggstikk


  •  Dekk til mest mulig av huden hvis du oppholder deg i områder med mye mygg og bruk myggmidler på utildekket hud.
  • Ved opphold i tropiske strøk eller malariaområder anbefales myggnett over sengen. I noen områder anbefales også malariaforebyggende medisiner. Snakk med legen din om dette hvis du skal til et malariautsatt område.
  • Inoen områder kan det være nødvendig å holde seg innendørs fra skumring til morgengry.
  • Myggmidler skal ikke brukes til barn under 3 år. Du kan eventuelt spraye litt myggmiddel på klærne til barnet.
  • Unngå å få myggmiddel i øyne, på lepper og på solbrent hud.
  • Personer som reagerer sterkt på myggstikk kan eventuelt diskutere med legen om det er nødvendig å bruke allergimedisin ved opphold i utsatte områder.
  • Myggstikk kan lindres med smertestillende salve eller kløestillende krem.

Finn myggmidler her

 

Kilder: nhi.no, store norske leksikon, Felleskatalogen, WHO, 

 

 

Handlekurv

Handlekurven er tom

Fri frakt på alle ordre!

Nyhetsbrev

Registrer din e-postadresse for å motta råd og tilbud fra Boots nettbutikk



Registrer


Vi gir ikke opplysninger videre til 3.part